Amund Theodor Helland ble cand.min. i 1868, og ble i 1885 ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i et ekstraordinært professorat i bergbygningslære og geologi, et embete han beholdt til sin død.
Helland var en allsidig person. I dag huskes han best som kulturgeograf, og hans omfattende verk Norges land og folk, topografisk - statistisk beskrevet i førtito tykke bind, er i format og omfang en unik kilde til landet i denne tiden. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk og kom ut i 1909.
I bindet om Nordre Trondhjems amt, del 2, beskrives Sklinna i flere sammenhenger. Noe av dette er tidligere gjengitt i egne artikler på bloggen. Om Helland selv noen gang har vært på Sklinna, eller om det var andre av forfatterne av boka som har vært på Sklinna, er usikkert. Det kan også være gjenfortellinger fra lokale intervjuobjekt som er grunnlaget for skildringene av øygruppen "vestnordvest for Leka".
 |
| Fra side 921 i del 2. |
Ideen til bokverket oppstod i 1870-årene, men det første bindet i serien kom ikke før i 1885, og det siste ble ikke klart før i 1921.
I 1873 fremsatte Johan Sverdrup ideen om å lage et stort statistisk-topografisk verk for Norge. Det ble utarbeidet en plan av Jacob Mohn ved det statistiske byrå. Det var også han som begynte arbeidet med det første bindet i verket, om Smaalenene. Etter hans død i 1882 ble bindet fullført av direktør ved det statistiske byrå Anders Nicolai Kiær i 1885. Arbeidet ble fortsatt av Boye Strøm, som ga ut bindet om Stavanger amt i 1888. Så overtok Johan Vibe (Buskerud 1895, Søndre Bergenhus 1896, Akershus 1897). Etter Vibes død i 1897 var det en stund usikkert hvem som kom til å fortsette verket.
Til slutt tok geologen Amund Helland på seg arbeidet, og det ble han som skulle komme til å skrive mesteparten. Han skrev også en ny utgave av bindet for Søndre Bergenhus amt (Wikipedia)
Kommentarer
Legg inn en kommentar